Tre bøker i tre spennende serier er i salg i morgen! Du finner alle bøkene i både dagligvarehandel og kiosk. God lesing! 🙂
Annas skjebne 12: Det omvendte havet
– Elsker deg også, hvisket han med svak stemme. – Vil alltid elske deg. Til vi møtes …
– Tullprat! avbrøt hun ham og kjempet mot sine egne tårer. – Vi skal ikke møtes noe sted, for våre veier skal ikke skilles!
– Døden, Anna … Hun så til sin forskrekkelse at nå smilte han svakt, et trett, sørgmodig smil. – Døden skiller mennesker, enten de vil det eller ikke. Vi bestemmer ikke selv.
– Du skal ikke dø! Anders … Nå klarte hun ikke å holde gråten tilbake lenger. – Du må ikke gi opp. Du må kjempe. Du vil vel leve? Hvis du elsker meg, så vis det. Vis at du vil leve.
Odelsjenta 34: Den man elsker
– Jeg er glad for at du fortalte meg dette. Jeg vet ikke hvordan jeg kan hjelpe deg, men jeg skal holde øynene åpne. Én sak kan jeg love deg. Torger kommer aldri til å lykkes med å ta fra deg Hallgrim. Det vet han nok selv også, men han prøver å skremme deg.
– Jeg skulle ønske at jeg kunne tro det, men du vet ikke hva han er i stand til.
Kristin lente seg frem og tok hånden til Ragna.
– Det tror jeg at jeg gjør. Jeg har ikke glemt hva han gjorde mot Øystein. Men du skal ikke være redd. Hvis Hilda eller Torger så mye som krummer et hår på Hallgrims hode, skal de få med meg å gjøre.
Havets datter 27: Sannhetens vår
Undertrykte følelser og usagte ord florerer på Dalsrud. Elisabeth merker at de gamle følelsene for Jens er i ferd med å vende tilbake, og får dårlig samvittighet. I et selskap overrasker hun Maria og Olav i dyp samtale på kjøkkenet. Hun forstår at noe har foregått mellom dem, men hun vet ikke hva. Maria har bestemt seg: Hun vil fortelle Olav sannheten, at det er han som er Kristines far. En kveld inviterer hun ham hjem til seg.
– Æ blei med ban den gangen, sa Maria. Hun ville lukke øynene og stenge ham ute, men visste at hun ikke kunne. Hun måtte se hvordan han reagerte. Ansiktet hans var stivt og uttrykksløst en lang stund, så fikk han en dyp nyve i pannen.
– Med ban, gjentok han. Men … møsta du det?
– Nei. Hun ristet på hodet og svelget tungt. – Ho Kristine er di datter.